Om DinPedagog
Med et brennende hjerte for mennesker med ADHD.
Heisann, det er en stor glede å se deg her!
Anne-Marte heter jeg, og jeg er mamma til to små. Energisk spesialpedagog, med mastergrad i spesialpedagogikk, har etterutdanning innen autismespekterforstyrrelse og er sertifisert Pegasus-kursholder.
Har 13 års arbeidserfaring innen nevroutviklingsforstyrrelse og andre diagnoser. Arbeidet i PPT, avlastningsbolig og barnehage.
Min genuine interesse i menneskets trivsel og utvikling viser seg gjennom et glødende engasjement.
Svaret lå i ADHD-diagnosen
Jeg har ADHD, og ble diagnostisert i voksen alder, og jeg kan love deg at jeg har vært frustrert, følt meg misforstått og det verste av alt var at jeg ikke forstod meg selv.
Før ADHD-diagnosen og en dyp selvforståelse for hvem jeg er med ADHD og mine behov for tilrettelegging, strevde jeg med å regulere egen energi. Arbeidskapasiteten min skyhøy og travelhet var mellomnavnet. Jeg ga raust av meg selv til alle rundt meg, pushet egne grenser og jobbet målrettet mot å utgjøre en forskjell for de som havnet utenfor.
Du kan tro jeg har slitt meg ut, gang på gang. Uten forståelse for egen ADHD og ville jeg gjøre mitt beste hele tiden. Jeg vet hvordan det er å møte utbrentheten. Den som ble utenfor, det var meg!
Første gang jeg ble utbrent, ble jeg umåtelig skuffet, for jeg hadde jo uendelig med energi. Fulgte slaviske alle anbefalinger og gjorde alt jeg kunne for å ta livet tilbake igjen. Det fungerte! Problemet var da utbrentheten skjedde igjen... og igjen!
Da forstod at noe var feil, for anbefalingene hjalp meg opp igjen, men fungerte ikke i lengden! Svaret mitt lå i ADHD-diagnosen!
Lærerike og hjerteskjærende møter med barn og ungdom, ga meg en vekker. En gjenganger var at barna ikke ble forstått og ikke forstod seg selv.
Selvforståelse i et livsperspektiv
I møtene med de urolige barna med ADHD så jeg meg selv, og tenkte i hvert eneste unike tilfelle "Du tapre venn, du gir sånn mening. Jeg forstår deg". Da begynte min store personlige reise, hvor jeg overførte de tingene jeg enkelt forstod hos barna over på meg selv.
Diagnostisering i voksen alder byr på en stor mental jobb.
Å forklare utfordringer og følelsen av å være annerledes fra barne- og ungdomsårene, til meg selv i voksen alder, var krevende. Selvforståelsesreisen ble omvendt av hva det burde vært, for nå i voksen alder måtte jeg skape en selvforståelse for flere tiår tilbake.
Jeg ble helt sikker, selvforstålesreisen må begynne i tidlig barneår!
Å finne de enestående ressursene i ADHD-diagnosen
Hvis det er noe jeg skulle ønske for barnet i meg, ville det vært en forståelse for at ADHD-diagnosen sammen med god regulering kunne blitt min styrke i tidlig alder.
Jeg mislikte mye ved meg selv, fordi jeg følte meg annerledes. Selvfølgelig var jeg annerledes..! Den gangen gikk jeg hardt til verks: ønsket var å snu alle de negative og regelrett ufine tingene jeg sa til meg selv, over til å være mye mer positivt og selvutviklende. Jeg var raus med meg selv!
Der jeg sa til meg selv "kan du ikke bare slutte å avbryte andre når de snakker" til å si at "jeg ble jo så engasjert at jeg ikke klarte å vente med å fortelle", da ble mye snillere med meg selv.
Å gå i så mange år og ikke vite at jeg er en utstrakt innovativ person, med kreative og løsningsorienterte evner, som intuitivt kan søke min vei, sitte mange timer med hyperfokus og lære komplekse ting raskt... Tenk hvis jeg visste dette som barn!
Tenk hvis noen satte ord på at ADHD kan gi evner til en sterk empati, at det er fint å være uttalt generøs og gi mye av seg selv, at en energisk tankevirksomhet ikke alltid må stemples som negativ grubling, eller at den intense tilstedeværelsen gir muligheter til en dypere kontakt med andre mennesker.
Jeg er helt sikker på at både store og små med ADHD vil vite alt dette. Det hadde gjort at jeg hadde hatt en helt annen selvfølelse i mine barneår. Heldigvis er det aldri for seint, husk på det du også!
